Per Lysgaard

Biografi

Av kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS

Per Lysgaard (1958) er annen generasjons keramiker, og arbeider heltid ved sitt keramikkverksted og galleri på Røros. Siden 2005 har han utviklet et skulpturelt uttrykk inspirert av de særegne formene i havets dyre- og planteliv. I de senere årene har han hatt utsmykningsoppdrag, samt en utstrakt utstillingsvirksomhet i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

De første arbeidene

Lysgaard er født i Tromsø i 1958 av danske foreldre. Faren var offiser i Frelsesarmeen, og de flyttet derfor en god del. I løpet av de første 13 årene av livet bodde han hele 15 steder i Norge. Deretter flyttet de til Tåstrup i Danmark. Da Per var 16 år sluttet faren i frelsesarmeen, og startet opp som keramiker. Per hadde alltid tegnet mye, og hev seg ivrig med i arbeidet på verkstedet. Han lærte å dreie og utforme brukskeramikk, det var likevel det frie, skulpturale uttrykket som fristet mest.

Lysgaard brukte store deler av fritiden på keramikk, i tillegg til grafikk, tegning og maleri. Han gikk aldri noen kunstskole, men hadde en billedhugger som formingslærer ved gymnaset, og som var til stor inspirasjon. I tillegg leste han i kunstbøker, tidlige forbilder var Hundertwasser, Gaudi, Chagall og eldre egyptisk kunst. Karateristisk for en ung kunstner tok han godt for seg av kunsthistoriens rikholdige koldtbord. Vi finner rent abstrakte former så vel som naturalistisk skulpterte portretter. Mange av verkene befinner seg imidlertid i spenningsfeltet mellom figurasjon og nonfigurasjon; lange og smekre kvinnehalser smelter sammen i en bukett, mens andre figurer er gitt en humoristisk og leken vri.

18 år gammel debuterte han med en utstilling av keramikk, tegning og maleri. Lokalet var Den Danske Bank i Tåstrup (1976). Her stilte han også ut året etter. Selv om han fikk god respons på verkene sine, var han fremdeles usikker på om han ønsket å bli kunstner på heltid.

I årene som fulgte, flyttet Lysgaard mye og prøvde seg i forskjellige yrker, blant annet innen produksjon av kjøkkeninnredninger, ovner og bilruter. Men han penset stadig oftere innom keramikken, og var praktikant ved to keramikkverksteder i Danmark, og jobbet et år som keramiker ved Valdres Sølvsmie. Han laget seg også keramikkverksted i to perioder, og solgte på markeder.

Røros

Lysgaard flyttet i 1983 til Røros. To år senere kjøpte han et hus i Kjerkgata, som er gågata i Røros sentrum, for å starte keramikkverksted og butikk. Huset var rivningsklart og i meget dårlig stand, og han brukte egenhendig halvannet år på å restaurere det. Deretter åpnet han Lysgaard keramikk, et verksted kombinert med galleri og butikk. Siden 1987 har han vært keramiker på heltid, og fordeler arbeidsdagen på brukskunst, skulpturale uttrykk og utsmykninger. I dag har Lysgaard keramikk omkring 60 000 besøkende i året.

Man kan trygt si at Lysgaard har satt sin signatur på Kjerkgata, med en rikholdig og frodig utsmykning i alle rom, samt den atriumformede bakgården. Fliser og skulpturale former spiller sammen i en muntre og fargesterke rytmer. Her kan man fordype seg i små detaljer, som det vakre flismønsteret som pryder mellomrommene mellom gulvhellene - eller la seg overvelde av den seks meter høye fallosen i bakgården, dekorert med ornamentalt utførte peniser og bryster.

På åtti- og nittitallet arbeidet han med organiske fabuleringer, gjerne med et erotisk preg, med falloser og bryster, gjerne drapert med mønstre av sædcellelignende former. Verkene karakteriseres av det livsbejaende, og man kan trekke paralleller til ny-vitalismen i nordeuropeisk kunst i de tre første tiårene av nittenhundretallet. Karakteristiske representanter innen billedkunsten er Edvard Munch og Gustav Vigeland. Innen denne retningen fokuserte man på livskraft og sunnhet, som en motreaksjon til 1890-årenes fokus på melankoli og menneskenes mer dystre sider. De la samtidig vekt på at det mannlig virile skulle erstatte den dekadente femme fatale skikkelsen. Vitalismen var en protest mot vitenskapens redusering av mennesket og naturen til fysiske og kjemiske årsaker, en protest som er minst like aktuell i vår tid, hvor det fremdeles er vitenskapen som tillegges ”fasitsvarene”.

Med utgangspunkt i en ring

På slutten av 1990-tallet beveger han seg mot en noe mer forenklet stil. De organiske formene får klare assosiasjoner til livet under vann, men fabulert fram til et egenartet uttrykk. Verkene avspeiler en av kunstnerens lidenskaper; han er oppatt av dykking og har også en rekke store akvarier. Det sanselige er fremdeles nærværende i Lysgaards arbeider. Verkene virker gjerne flytende, nesten svevende med sine oppadstrebende og mykt svungne former - samtidig som man tar inn over seg steingodsets tyngde og fasthet.

Verkene funger i høyeste grad som rundskulpturer, og oppleves best når man beveger seg rundt dem. Mens et maleri må "narre" øynene våre til å oppleve dybde, så fyller skulpturen et virkelig, tredimensjonalt område av rommet. Dette gir skulpturen et kraftfullt nærvær som nærmest tvinger oss til å sanse den. Gullsmeden og billedhuggeren Cellini (1500-71) har uttalt følgende: "Jeg mener at skulpturens kunst er åtte ganger bedre enn noen annen kunstform basert på tegning fordi en statue kan sees fra åtte vinkler, og samtlige må være like gode.".

Skulpturene byggers opp i pølseteknikk, lag på lag av lange remser av leire. Skulpturene begynner alltid med en ring av leire, oval eller rund. De større arbeider bygges i moduler, som etter brenning heftes sammen med elastisk lim. Limet er det samme som blikkenslagere bruker for å lime takrenner, og er meget sterkt. Dette bindemiddelet holder hele 20 kilo per kvadratcentimeter.

I stedet for å arbeide ut fra skisser, skapes skulpturene underveis. Lysgaard leker seg fram til en form som sitter, og videreutvikler den gjerne i neste arbeid. På denne måten utforsker han formen gjennom serier av lignende arbeider. Verkene strutter i livsglede og humor, typisk er de snodde formene; langstrakte mot det manieristiske. I tillegg eksperimenterer han mye med overflaten; han monterer på små knopper og variasjoner i tekstur og glasur. Karakteristisk for Lysgaard er de rene og sterke fargene, med gultoner som gjengangere. Den jevne vekslingen mellom brukskunst, pottemakeriet og kunstverkene gir også mye inspirasjon, og han overfører erfaringer og nye ideer mellom feltene.

Han fikk sitt gjennombrudd i 2003 med utsmykningen av Kystad Sykehjem i Trondheim. Og siden 2005 har han blitt med på flere prestisjetunge mønstringer. I 2005 ble verkene hans valgt ut til utstillingen Conceptual craft: New art from Norway, arrangert av NK. Her ble 20 norske kunsthåndverkere ble vist fram i Lincoln i England. Samme året ble han valgt ut til Typisk Norsk? ved Vigelandsmuseet og Nordisk konsthandverk ved Varberg slott i Sverige. Han var også med på utstillingen Incontro i Tolfa, Italia.

I de påfølgende årene har han stilt ut i en rekke internasjonale sammenhenger, blant annet i Sør-Korea, San Francisco, Tyskland og Spania. Han har også utført flere utsmykninger.